En fersk studie viser at tre de største svenske avisene blir stadig mer tilbakeholdene med å navngi personer som er mistenkt for kriminalitet.

Av Runar Kristiansen

Et av de vanskeligste temaene i presseetikken er identifisering ved klanderverdige og straffbare forhold. Men hvordan er egentlig utviklingen? Identifiserer mediene mer eller mindre? Hvor går vi? 

Ikke nyere norsk forskning
Meg bekjent, er det ikke gjort forskning eller undersøkelser på dette i Norge siden NTB-journalist Skjalg Fremo utga boken Presseskikk i 1994. Fremos undersøkelser viste da at andelen krimsaker som inneholdt navn på lovbrytere eller mistenkte lovbrytere var synkende på 60-tallet.

Slik holdt det seg frem til boken ble gitt ut på begynnelsen av 90-tallet. I 1992 inneholdt 18 prosent av de oppslagene Fremo undersøkte navn. 

I skrivende stund er dette snart 30 år siden. Det hadde vært interessant å vite hvordan utviklingen har vært siden da.

Svenske mediers presseetikk er naturlig nok ikke ulik vår egen. I august 2020 kom det en undersøkelse, Uthängd fra journalistikkprofessor Ester Pollack ved Institutionen for mediestudier i Stockholm. Hun har tatt for seg krimdekningen i tre av de store avisene, Dagens Nyheter, Expressen og Aftonbladet.

Et av utgangspunktene var at identifisering ved navn av mistenkte og gjerningspersoner er vanlig i sosiale medier. Har dette på noe vis påvirket praksisen i redaktørstyrte medier?

Tre svenske aviser undersøkt
Pollack undersøkte papirutgavene til de tre avisene siste uke i mars og september i 2014 og 2019. Dette var for å beholde sammenligningsgrunnlag til en tidligere undersøkelse.

Det mest iøynefallende var en markant økning i mengde krimsaker fra 2014 til 2019. Nærmere 80 prosent av disse sakene handlet om saker som ennå ikke var avgjort av domstolene. 

Et sentralt funn var at antatte gjerningspersoner ikke er navngitt i de fleste krimsakene. På dette punktet er tallene fra årene 2014 og 2019 slått sammen fordi det er ubetydelige forskjeller.

I Dagens Nyheter navngis den mistenkte, siktede eller tiltalte i 60 av 280 saker (21%).

Den tilsvarende prosentandelen for Expressen er 39, mens Aftonbladet navnga i 31% av sakene.

Det er vanligere å navngi gjerningsperson eller antatt gjerningsperson i saker som omhandler kriminalitet rettet mot personer enn i saker om kriminalitet mot eiendom. 

Færre navngis
Med andre ord: identifisering med navn skjer bare i et mindretall av krimsakene i de tre avisene. Identifisering med usladdet foto forekom enda litt sjeldnere.

Hvis man ser utviklingen i disse svenske avisene over lengre tid, og sammenligner med en tidligere undersøkelse, viser den nye studien at stadig færre navngis. 

Når det gjelder identifisering av etnisitet, viser studien at dette også er avtagende. 

-Betydelig tilbakeholdenhet preger tydeligvis avisenes policy, heter det.