I Sverige har journalister innsyn i politidokumentene etter at tiltale er tatt ut. I Norge stritter både påtalemyndighet og dommer imot en lignende ordning.

Av Runar Kristiansen

Nesten halvparten av de spurte dommerne i en undersøkelse er imot at journalister skal få innsyn i påtalemyndighetens beviser før en rettssak.

Dette kommer frem i Medieundersøkelsen 2020. Her er dommere, advokater og journalister blant annet spurt om sitt forhold til at mediene kan få innsyn i politidokumentene etter at det er tatt ut tiltale i en sak.

Svenske tilstander
I Sverige er en slik innsynsrett lovregulert, den har vært praktisert i mange år og betraktes av de fleste, både blant aktørene og journalistene, som en uproblematisk og nyttig ordning. 

Her hjemme reises spørsmålet med jevne mellomrom: bør ikke vi også innføre svenske tilstander? Pressens organisasjoner har i årevis argumentert for dette, men så langt har svaret vært nei. Skjønt, nå skjer kanskje noe. En utredning er på gang for å komme frem til en anbefaling i en eller annen retning overfor de politiske myndigheter.

Les mer: Endelig skjer det kanskje noe med Norges lukkede strafferettspleie.

Ikke dommerne som avgjør
Nå er det ikke dommerne som kommer til å avgjøre om vi skal få mer åpenhet på dette punktet i strafferetten. Det er påtalemyndighetens dokumenter det er snakk om å få innsyn i, det er denne myndigheten som har eierskapet til dokumentene. Fra det holdet har skepsisen lenge vært fremtredende.

Gjennom undersøkelsen som er gjort for Nordiske Mediedager, viser det seg altså at det også finnes en utbredt skepsis i domstolen mot at allmennheten skal få innsyn i straffesaker som skal for retten.  48 prosent av dommerne som er spurt mener at mediene ikke bør få innsyn. 

På den annen side: 20 prosent svarer ja, mens 32 prosent sier de er usikre. Med litt velvilje går det dermed an å si at den andre halvparten av dommerne enten er for eller kanskje for. 

I norsk rettskultur er det kanskje ikke så ille at hver fjerde dommer er klart for mer åpenhet.