Det er nesten så man må stille spørsmålet etter at konsernsjefen plumpet uti og brøt et av de mest hevdvunne prinsippene i norsk medietradisjon.

Av Runar Kristiansen

For en tid tilbake stilte Schibsteds konserndirektør Kristin Skogen Lund i et videointervju i forbindelse med karrieredagene på Norges Handelshøyskole. Her ble mediedekningen rundt ansettelsen av ny sjef for Oljefondet et av temaene. Det viser seg at Schibstedlederen har sterke meninger. 

Les mer: Slik jobba VG-journalistene med Tangen-avsløringene. Fagbladet Journalisten.

Det mediehuset som kanskje har kjørt den mest kritiske og massive dekningen av den underlige ansettelsesprosessen i Norges bank, er VG. Kristin Skogen Lund er altså konsernsjef i Schibsted, som eier VG. Her snakker altså aviseieren. 

«Jeg har vært irritert på den Tangensaken, det må jeg vel innrømme, he, he, he.»

Krysser en grense
Konsernsjefen svarer at hun har forståelse for det Tangen har stått i det siste året med all mediedekningen. Hun sier:

«Ja, det gjør jeg veldig. Det blir et paradoks for meg fordi Schibsted eier VG som har kjørt ham aller hardest».

Her krysser den fremste representanten for VGs eiere en grense i medietradisjonen, nemlig det som skal være et klart skille mellom eierskap og redaksjonell frihet. Ikke minst er dette nedfelt i de norske redaktørenes styringsverktøy, Redaktørplakaten.

Skogen Lund har en lengre utlegning om hvor galt det er at personer som den nye oljefondsjefen Nicolai Tangen utsettes for sitat: «fordommer og antagelser om motiv» .

Handler om rolleforståelse
Det er vanskelig å lese dette som annet enn at hun sikter til dekningen i konsernets egen avis. Eiernes leder er med andre ord misfornøyd med VGs redaksjonelle valg og prioriteringer. Og hun gir uttrykk for det.

Jeg synes det er en smule overraskende at et av Norges største mediekonsern utviser en så lite sofistikert oppfatning av egen rolle. Et annet eksempel er der Skogen Lund i intervjuet sier:

«Samtidig skal jo jeg som konsernsjef ikke påvirke deres redaksjonelle beslutninger, det har jeg da åpenbart heller ikke gjort siden de har kjørt den saken som de har, det er vel et bevis på det.»

Enten må vi anta at Skogen Lund ironiserer, eller så forstår hun ikke problematikken bedre. Det er vel få som i ramme alvor tror at hun har sittet på ryggen til ansvarlig redaktør Gard Steiro og hvisket ham ting i ørret om Tangen-dekningen. Det er jo ikke poenget. 

Les mer: Tangen og pressens uavhengighet. Kommentar av politisk redaktør Hanne Skartveit, VG

Som VGs politiske redaktør Hanne Skartveit er inne på i sin kommentar er problemet med den type uttalelser Skogen Lund kommer med at de kan gi leserne et inntrykk av det er lagt en slags redaksjonell bypass-åre mellom eierne og redaksjonsledelsen der det i sin alminnelighet flyter hint og føringer for hvordan eierne helst ser at VG skal dekke enkelte saker. Noe det er ingen som helst grunn til å tro, men noen kan begynne å lure. Ved sine uttalelser kan således Skogen Lund bidra til å svekke VGs redaksjonelle integritet. 

Kun én hatt
Også på et annet punkt synes jeg hun avslører dårlig dømmekraft. Hun sier:

«Men jeg er jo et fritt menneske med ytringsfrihet jeg også, så jeg er ikke redd for å si at jeg har irritert med over det.»  (altså VGs dekning av Tangen-saken).

Det er bemerkelsesverdig at en konsernsjef i Schibsted ikke forstår, eller vil forstå, at hun ikke kan bære flere hatter i en slik stilling. Hun har selvsagt kun én hatt, konsernsjef-hatten. 

Alt hun sier og gjør i det offentlige rom blir selvsagt koblet til hennes profesjonelle rolle, på samme måte som ansvarlig redaktør Gard Steiro ikke plutselig kan ta av seg redaktørhatten og si at nå uttaler han seg som privatperson om VGs redaksjonelle linje. 

Mange synkehull
Så vet vi at Kristin Skogen Lund var med på det hun selv kaller Tangens «famøse Philadelphia-seminar», og at hun visstnok er tidligere klassevenninne med ham. Summa summarum når det kommer lojalitet og integritet: et tåkete myrlandskap med flere mulige synkehull.

Jeg har sett at Skogen Lund et eller annet sted har uttalt at hun kanskje burde ha formulert seg annerledes i intervjuet. Jeg tror ikke det. For all del, ikke gjør vondt verre. La oss heller håpe det er noen voksne hjemme neste gang konsernsjefen får spørsmål om journalistikken i aviser som konsernet eier.