Domstolene i Sveits påla en journalist å oppgi navnet på en narkotikaselger hun hadde anonymisert i en reportasje. Den europeiske menneskerettsdomstolen har slått fast at sveitsiske myndigheter ikke hadde rett til dette.

Av Runar Kristiansen

Pressens kildevern er med ujevne mellomrom under press.

Vi har sett det i det siste, der forsvarerne i Bertheussen-saken i Oslo tingrett forlanger at Dagbladet og NRK skal legge frem e-poster de har mottatt fra en kilde som oppgir at vedkommende står bak hærverket på boligen til tidligere justisminister Tor Mikkel Wara og samboeren hans, Laila Bertheussen.

Sveitsisk journalist nektet
Både Dagbladet og NRK nekter. På samme måte som den sveitsiske avisen Basler Zeitung ved sin journalist Nina Jecker gjorde, da politiet gikk til domstolen for å få henne til å oppgi navnet på en kilde som var anonymisert i en reportasje hun hadde skrevet.

I min oversettelse:

Politiet ønsket å vite hvem denne «Roland» egentlig var. Ikke overraskende nektet  journalisten å oppgi navnet på kilden. Saken gikk helt til sveitsisk høyesterett. Her fikk politiet medhold i at Nina Jecker måtte oppgi navnet på intervjuobjektet. 

Det var nettstedet Rett24 som først omtalte denne saken.

EMD felte Sveits
Journalisten og avisen nektet, og saken ble bragt innfor Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).

Domstolen kom til at det ikke var grunnlag i Den europeiske menneskerettskonvensjonen for at journalisten skulle oppgi kilden. Her er kildevernet beskyttet.

Enkelt forklart mener EMD at de samfunnsmessige konsekvensene ikke var betydelige nok til at kildevernet kunne fravikes. Sveits har dermed overtrådt Den europeiske menneskerettskonvensjonen.