Dekningen av Ari Behns selvmord julen 2019 var stort sett bra, men på et par punkter gikk det galt. I dette intervjuet ser selvmordsforsker Fredrik Walby tilbake på mediedekningen. 

Av Runar Kristiansen

Første juledag 2019 tok kunstneren og forfatteren Ari Behn livet sitt. De pårørende valgte åpenhet om tragedien fra første stund. Selvmordet fikk en voldsom medieoppmerksomhet og preget nyhetsbildet i Norge både i juledagene og i romjulen.

Psykologspesialist Fredrik Walby forsker på selvmordsproblematikk. Han er tilknyttet Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging. Senteret er en del av Universitetet i Oslo.

-Jeg mener at dette selvmordet måtte mediene dekke. Det er helt naturlig at det ble stort og at folk var opptatt av det, men det ble et helt enormt volum i dekningen. Vi snakker om en høyprofilert person, i tillegg skjedde dødsfallet i julen hvor det er få andre nyheter. 

Glorifisering
-Hvorfor mener du massiv mediedekning av et selvmord være uheldig?

-All omtale av selvmord har et potensial til å sette andre på idéen, noen kan tenke: kan dette være en løsning for meg også? Dernest oppstår en situasjon som jeg forstår kan være vanskelig for journalistene. Man ønsker å være forsiktig med å skrive noe negativt om avdøde, dermed slår det kontra og det blir en glorifisering, også av handlingen. Noe som kan få andre til å tenke at: gjør jeg det samme, vil jeg også få oppmerksomhet, andre vil skjønne hvordan jeg hadde det.

Walby er sterk talsmann for mer åpenhet rundt selvmord og selvmordsproblematikk, men han frykter et ensidig, hyllende bilde, hvor det bare fokuseres på avdødes sterke sider, næmest en romantisering.

-Er smitteeffekt noe man antar forekommer eller er den dokumentert?

-Den er helt klart dokumentert, samtidig som dette er et område hvor man ikke kan gjøre eksperimentelle studier, men det finnes tallrike undersøkelser om dette temaet. Vi har kjent til i 60-70 år at uheldig medieomtale kan skape en smitteeffekt. Det går særlig på omtale av selvmordsmetode, men her vil jeg si at norske medier alltid har vært flinke til å unngå dette.

Les mer: Massiv og detaljert medieomtale førte til flere selvmord i USA

Misforståelser knyttet til smitteeffekt
Selv om faren for smitte er reell, er det også noen misforståelser her. Walby presiserer at det ikke er slik at smitteeffekten er spesielt sterk. Det er med andre ord ikke slik at man tar sitt eget liv fordi man har lest i avisen om noen som har gjort det. Forskerne regner med at rundt fem prosent av alle selvmord i Norge er relatert til smitte.

-Det er likevel ganske mange. Vi snakker om 25-30 dødsfall hvert år der vi kan si at det har vært en smitteeffekt. Poenget er at når en liten smitteeffekt når ut til store grupper gjennom mediene, kan det vær grunn til å frykte skadepotensialet. 

«Lyset kom deg i møte»
Rett etter at Ari Behn tok livet sitt, la moren hans Marianne Behn ut et innlegg på sosiale medier der hun skrev at: «Det var ikke mørket som tok deg, det var lyset som kom deg i møte». Morens melding ble gjengitt i flere redaktørstyrte medier. 

-Var den meldingen problematisk?

-Ja, dette er isolert sett det verste eksempelet i dekningen av Ari Behns selvmord. Det er klart at hans mor må stå helt fritt til å ha hvilke meninger hun måtte ønske, hvilken forståelse av tragedien hun måtte ønske, men dette var det ikke nødvendig å viderebringe. Det var NTB av alle som gikk ut med dette, umiddelbart etterpå var det på forsidene til VG og Dagbladet. 

-Viser dette det kjente problemområdet med at redaktørstyrte medier skal være forsiktige med å gjengi mye av de som postes på sosiale medier?

 -Ja, for noen tiår siden ble selvmordsomtale styrt utelukkende av redaktørstyrte medier. Nå har jo veldig mye av kommunikasjonen flyttet seg til sosiale medier hvor jo ingen har kontroll. Privatpersoner skriver gjerne om selvmord, kanskje i beste mening, men de har ingen tanker om hvordan dette kan virke. 

Folkeopplysning
-Nærmest alle oppfordrer jo mediene til å være mer åpne rundt selvmord, men hva kan journalister være mer åpne om når det finnes så mange begrensninger?

-Det finnes ganske mange medieeksempler der personer som har vært i en selvmordskrise er intervjuet. Det er populære saker, de selger og leses mye. Det som er viktig da, er å få frem hva som kan gjøres, ikke bare sosialpornografidelen, men hvordan vedkommende kom ut av det. Fikk man god hjelp, var det andre forhold som var viktige for at vedkommende valgte å leve videre? Folkeopplysningsdelen er vesentlig. 

Roser norske journalister
Walby mener norske journalister generelt er flinke til å omtale selvmord, ikke minst til å unngå beskrivelse av metode. I mange andre land er det en annen tradisjon, der medier har detaljerte beskrivelser av konkrete selvmord støttet av bilder og grafikk. 

-Det er veldig fint at vi ikke er der her til lands. I slike sammenhenger blir gjerne selvmordsårsaken overforenklet. Som regel er det ikke én enkelt årsak til at noe tar livet sitt. 

-Dette ble vel ganske godt forklart når det gjaldt Ari Behn?

-Ja, men ikke av dere journalister, men heldigvis av hans datter. Jeg er veldig glad for den seansen i Oslo domkirke. Den var god på alle måter, veldig gripende, men også viktig for å forebygge smitteeffekt. Hun satte farens selvmord inn i en større kontekst. 

Ny omdreining 
Walby oppsummerer dekningen av Ari Behns selvmord som stort sett relevant og god, men han er altså kritisk til det samlede volumet, og ikke minst til gjengivelsen av morens minneord på sosiale medier.

-Uansett ble Ari Behns dødsfall en ny omdreining i hvordan pressen omtaler selvmord, sier Fredrik Walby.