51-åringen spiste grovt av det kommunale lasset.

RETTSHISTORIEN
Hverdagskrim fra Sør-Trøndelag tingrett
Av Runar Kristiansen

I Trondheim tinghus vandrer sorgen og gleden tilhope, som det heter i salmen. 

Idet et oppstemt brudepar svinger inn til byfogden, tusler en 51-åring duknakket opp marmortrappene til tingretten for å få sin dom. Han har erkjent skyld for anklagen fra påtalemyndigheten om grovt underslag, nå skal han møte i tilståelsessak, en forenklet rettsprosess.

I sal 307 er det satt av en time til rettsmøtet. Kun en dommer er til stede, i tillegg til siktede og forsvarer Per Wold. 

Misbrukte innkjøpsrett
Som ansatt i en kommune utenfor Trondheim skal 51-åringen ha underslått verdier for over 120.000 kroner. Bedrageriet kunne skje fordi mannen hadde innkjøpsansvar i den kommunale jobben.

-Jeg brukte innkjøpsrettigheten til å bestille litt ekstra som jeg tok med meg hjem, erkjente han i rettsmøtet. 

-Når det eksempelvis skulle kjøpes inn nye tv-apparat til etaten jeg jobbet i, bestilte jeg et ekstra til meg selv.

-Hvorfor? ville dommerfullmektig Gjermund Aasbrenn vite.

-Jeg hadde store økonomiske problemer.

51-åringens privatøkonomi hadde raknet både på grunn av et samlivsbrudd og fordi han ikke lenger fikk leietaker til en utleieleilighet han hadde. Familien kom i en svært vanskelig situasjon.

-De fleste av tingene jeg kjøpte på kommunens regning, ga jeg til ungene fordi jeg ikke hadde råd til å kjøpe julegaver. Det kunne være PC og andre forbruksvarer.

Kommunal julemat 
Såpass fra hånd til munn levde familien at han brukte av kommunens konto for at familien skulle få mat.

-Vi skulle ha juletilstelning på jobben, jeg hadde ingen penger igjen, da kjøpte jeg inn litt ekstra mat slik at familien kunne få julemat. 

Det hendte også at han lånte penger fra en kommunal konto han hadde disposisjonsrett over.

-Når det var krise på grunn av inkassosaker, lånte jeg penger fra denne kontoen, men jeg betalte tilbake så snart jeg kunne.

Politiet tok beslag i en rekke gjenstander hjemme hos siktede som de mener tilhører kommunen; datamaskiner, en tv, en dvd-spiller, en printer, en vifteovn, en gassbrenner og et førtimannstelt.

Under hele forklaringen har 51-åringen store problemer med å holde tårene tilbake, ved et par anledninger må han ta en kort pause og puste dypt før han fortsetter. Det går hardt på den medbrakte kleenex-pakken. 

Det er sjeldent å oppleve så uforbeholden anger i en norsk rettssal.

-Var du klar over det du gjorde, at det var straffbart? spør dommeren.

-Ja, men jeg var i en forferdelig situasjon psykisk. I starten syntes jeg ikke det var så ille å ta med meg ting som var til overs i kommunen, men det eskalerte. Det jeg har gjort, er helt forkastelig.

Folk snudde seg bort
I det gjennomsiktige bygdesamfunnet visste straks ”alle” hva 51-åringen hadde gjort. 

-På butikken snudde folk seg vekk når jeg kom, jeg mistet mange venner. Dette har vært tøft for ungene, jeg har skjemtes så forferdelig av meg selv.

51-åringen oppgir at han tar hva som helst av straff, enten det blir fengselsstraff eller samfunnsstraff.

-Får jeg samfunnsstraff er jeg selvsagt villig til å godta det. Jeg vil gi tilbake det jeg har tatt fra samfunnet.

Forsvarer Per Wold mener domstolen må behandle klienten hans på mildeste måte. Politiet har brukt svært lang tid på saksbehandlingen. Et halvt år tok det fra 51-åringen ble avslørt til han ble innkalt til avhør. Deretter gikk det ett år før saken havnet i retten.

Lettelse
Vigselen i første etasje er for lengst over når 51-åringen og forsvareren forlater tinghuset. Om ikke sorgen er snudd til glede, er den kanskje snudd til lettelse for siktede som har fått tømt seg og lagt seg flat. 

I dommen både gir og tar dommer Aasbrenn. Han mener det 51-åringen har gjort, kvalifiserer til fengsel i 80 dager, ikke 45 dager som påtalemyndigheten ba om. Imidlertid gjør han fengselsstraffen subsidiær. Det vil si at den kun blir ris bak speilet. I stedet må domfelte utføre samfunnsstraff i 80 timer. 

Og så må han sørge for at verdiene går motsatt vei denne gangen. 51-åringen må sette inn 122.000 kroner på kommunens konto.

Som det med juridisk utvetydighet uttrykkes i domsslutningen: «innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom.»