Den skrubbsultne 17-åringen truet med softgun da han ble nektet grillpølser.

RETTSHISTORIEN
Hverdagskrim fra Sør-Trøndelag tingrett
Av Runar Kristiansen

Det er morgenstund i rettssal 309 i Sør-Trøndelag tingrett. Forsvarer Tore Angen spør profesjonelt galant om også noen på tilhørerplass ønsker en skvett vann fra rettens mugge før dommerne kommer inn.

Angen skal bistå en 17 år gammel gutt som er tiltalt for å ha truet med våpen.

Hendelsen skjedde rett etter påske på barnevernsinstitusjonen der tiltalte bor. 17-åringen holder til i egen leilighet her, og det er en del av opplegget at han skal sørge for husholdningen selv.

EN SEN KVELD blir han svært sulten, men oppdager at han ikke har noe mat i leiligheten. Han henvender seg derfor til miljøarbeideren som har vakt.

-Han skulle lage potetmos og pølser, så han fikk en skvett melk, forklarte miljøarbeideren i retten. Men da 17-åringen også ba om pølser, fikk han tvert nei.

-Det går ikke an å komme med noen bestillingsliste til oss, det er en del av mestringstreningen at beboerne selv sørger for å ha mat i huset.

17-åringen har i mange år hatt problemer med å mestre sinnet og nå klikker det for ham. Det oppstår basketak mellom ham og miljøarbeideren. Etter litt beveger tiltalte hånda bak på ryggen.

-Derfra trekker han frem en pistol. Han sikter vekselvis på meg og en annen beboer, og retter våpenet både mot brystkassa og hodet mitt, forklarte miljøarbeideren.

Den tiltalte 17-åringen innrømte i retten at han truet de to med våpen. Plastpistolen hentet han i et rom på barnevernsinstitusjonen.

-Men, det var jo en ødelagt softgun. Den hadde verken magasin eller avtrekker.

Jeg visste hvor i huset den lå, fordi den samme miljøarbeideren tidligere hadde beslaglagt den fra en annen beboer.»

Miljøarbeideren benektet at han hadde noen som helst kjennskap til plastpistolen. For ham så det dessuten ut som en ekte pistol da 17-åringen pekte mot ham.

FØR DE VERSTE TUMULTENE INNTRAFF, hadde miljøarbeideren ringt politiet. Idet han skimtet blålysene på gata, klarte han og den andre beboeren å låse seg inn på et bad for å søke dekning.

-Jeg kastet fra meg pistolen rett før purken, eh unnskyld, politiet kom, forklarte 17-åringen. Han nekter bestemt for at han også truet politiet.

De to polititjenestemennene som kom først på stedet forteller en annen historie.

-Da vi nærmet oss huset, stirret jeg plutselig rett inn i en pistolmunning. Jeg roper ”våpen” til makkeren og vi har ikke annet å gjøre enn å løpe mot patruljebilen.

Kollegaen sa i retten at han fryktet det verste.

-Hvis han trekker av nå, er jeg ferdig, husker jeg at jeg tenkte.

Mens politifolkene får væpningstillatelse fra operasjonssentralen og er i ferd med å låse ut våpnene som er lagret i bilen, kommer 17-åringen gående med hendene i været. Han blir straks påsatt håndjern.

-Han virket fortvilet og var på gråten, forklarte politifolkene.

Aktor Marit Kjørsvik mente i sin prosedyre at det var snakk om rene drapstrusler mot miljøarbeideren og den andre beboeren. Hun hevdet at 120 timers samfunnsstraff vil være passende.

FOR STRENGT, mente forsvareren og påsto betinget dom. Han mente det forelå rimelig tvil om 17-åringen også hadde truet politiet med våpenet.

-Uansett var det meningsløst at tiltalte ikke fikk seg en pølse denne kvelden, da hadde jo alt vært unngått. Som ansatt på en barnevernsinstitusjon må det da gå an å bruke litt sunt vett, sa forsvareren med adresse til miljøarbeideren.

Tiltalte angret.

-Det er helt på trynet, dette skulle aldri ha skjedd. Jeg var komplett idiot.

Siden tiltalte var under 18 år, fikk foreldrene hans slippe til med sine bemerkninger før dommer Marianne Fallan Kristensen hevet retten. Faren var fortvilet over at gutten ikke har fått tilstrekkelig hjelp for sinneproblemene sine.

-Dette har vi holdt på med siden han var svært ung. Fram og tilbake med barne-og ungdomspsykiatri og fanden og hans oldemor. Nå må han få hjelp.

Retten tok aktors påstand om samfunnsstraff til følge. Imidlertid ble forsvareren hørt da han påsto at 120 timer var alt for mye.

45 timer mente retten var passende. Som det heter i dommen: ”retten antar at tiltalte kan profitere på samfunnsstraff.”