Helt siden journalistikkens opprinnelse har det vært jobbet for å beskytte journalistikken mot tekstreklame. Medieutviklingen de senere årene har både skapt nye utfordringer og endrede forhold rundt gamle og kjente utfordringer.

Den tradisjonelle definisjonen av tekstreklame er regelstridig bruk av redaksjonell spalteplass eller sendetid til informasjon av kommersiell karakter. Det er rimelig hugget i stein, ikke minst i Vær Varsomplakaten, at det skal være et tydelig skille mellom redaksjonelt stoff og reklame. 

2.6.  Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold. Skillet skal være tydelig også ved lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon.

Også punktene 2.7, 2.8 og 2.9 omhandler avgrensning mellom journalistikk og reklame.

Problemstillinger knyttet til tekstreklame går rett i kjernen på utøvelse av det journalistiske yrket ved at det aldri skal være noen tvil om at det ikke er andre interesser bak et journalistisk produkt enn nettopp det journalistiske. 

Prinsippet om å skille reklame og journalistikk utfordres på stadig nye områder. Der det tidligere het at man skal unngå tekstlik reklame, altså reklame som ser ut som journalistisk tekst, er det begrepet innholdsmarkedsføring for lengst introdusert, og benyttes daglig i norske medier. Her er poenget nettopp at reklamen skal se ut som et redaksjonelt produkt.

Gunnar Bodahl-Johansen er en av veteranene i norsk presseetikk. Han er gjest i denne utgaven av Rett og slett der vi diskuterer avgrensningen mellom journalistikk og reklame.

-Kan et mediehus være puritaner i første etasje og horebukk i andre, undrer Bodahl-Johansen.

Hør Gunnar Bodahl-Johansen i intervju med Runar Kristiansen.