I Trondheim ble nylig en seks år gammel jente utsatt for beføling av en 13 år gammel gutt på vei hjem fra skolen. Voldtekt het det i overskriftene. Er dette riktig begrepsbruk?

Av Runar Kristiansen

Alle kan vi tenke oss reaksjonen. Gjennom både lokale medier og riksmedier får vi vite at en seks år gammel jente er voldtatt av en mann på vei hjem fra skolen en tidlig ettermiddag. Voldtekten skal ha skjedd i et gatekryss i bydelen Heimdal i Trondheim.

«Jeg blir målløs. Man tror ikke noe sånt skal skje i sitt eget nabolag», uttaler en beboer i området til Adresseavisen. 

Sjokk og vantro med andre ord. Skolen melder at den skal stille med ekstra vakthold. Om en mannsperson går rundt i nærområdet og voldtar jenter i første klasse i bydelens gatekryss, er jo situasjonen kritisk.

13 år gammel gutt pågrepet 
To døgn senere kommer pågripelsen. Det er snakk om en 13 år gammel gutt som ifølge politiet skal ha befølt jenta. Det er viktig å ha i bakhodet at etterforskningen ennå er i tidlig fase, og at avhørene av gutten i skrivende stund ikke har nærmet seg det påtalemyndigheten anfører i siktelsens gjerningsbeskrivelse. Nok om det.

«Voldtektssaken» endrer nå valør i overskriftene. Etter pågripelsen av 13-åringen, omtales saken som en overgrepssak. En slags nedtoning med andre ord. Spørsmålet blir: burde dette overhodet ha vært omtalt som en voldtektssak?

Det er ingen tvil om at påtalemyndigheten har dekning for å kalle den det. De har valgt å legge straffelovens paragraf 299 til grunn for siktelsen. Dette straffebudet omhandler sitat: «voldtekt av barn under 14 år». 

Et strafferettslig begrep
Ifølge lov og rettspraksis, er den type seksuell adferd som siktede i denne saken skal ha gjort seg skyldig i, å betrakte som voldtekt i strafferettslig forstand. Poenget er at offeret er et barn, og at all seksualisert fysisk adferd som retter seg mot barnet, defineres som voldtekt. Begrepet voldtekt er med andre ord i loven gitt en utvidet betydning i forhold til det som har vært en tradisjonell oppfatning. Dette opplever jeg i hovedsak som greit og forståelig. 

Der det blir ugreit, er når mediene bruker voldtektsbegrepet i saken uten å forklare sammenhengen, altså at det er snakk om beføling, og at dette er å regne som voldtekt strafferettslig. 

«Etterforsker voldtekt av et barn», heter det i en tittel. Dette etterlater et annet inntrykk enn en beføling. At en seks år gamme jente beføles på skoleveien er alvorlig, det er krenkende, det er et alvorlig overgrep, ja. Men voldtekt? Nei. Ikke slik vi benytter og oppfatter dette begrepet i norsk dagligtale.

Jus og journalistikk
Her er vi ved sakens kjerne. Én ting er den juridiske, noe nye betydningen av ordet, noe annet er hvordan vi som journalister velger å gjengi det som skal ha skjedd i veikrysset på Heimdal.

Skal vi omtale det som voldtekt, må vi i hvert fall umiddelbart forklare kontekst, altså at dette er et strafferettslig begrep som også omfatter eksempelvis beføling. Noe som er ganske så umulig i en tittel. Derfor blir voldtektsoverskriften så misvisende. 

Adresseavisen synes å ha kommet til samme konklusjon da de fikk vite at den siktede er 13 år. Da het det seg at det er snakk om et overgrep i stedet for voldtekt. Nå skal det sies at avisen i brødteksten under voldtektsoverskriften forklarte at det var snakk om mistanke om beføling, men dette forsvinner naturligvis i støvet som er virvlet opp i vinkling, tittelbruk og presentasjon. 

Jus og juridiske begreper er én ting, her har politiet sitt på det tørre. Språk og begrepsbruk i mediene er et redaksjonelt ansvar. Her mener jeg både riks- og lokalmedier bidro til en unødig opphaussing av en sak som i utgangspunktet er alvorlig nok, men her havnet den ut av proporsjoner.